søndag 28. juli 2013

Å omgi seg med vakre ting

Jeg er ikke en overfladisk person, tvert imot.
Men å omgi meg med vakre ting kan gi meg en følelse av velvære, lykke
glede og ro.
Akkurat som om jeg tuller meg selv godt inn i en oase.
Et fristed.
Det er mulig at det springer ut ifra en litt utrygg barndom, men jeg tror
først og fremst at det kommer av at jeg er høysensitiv.
Jeg liker det vakre, det estetiske!
Jeg velger meg nøye ut ting som jeg omgir meg med.
***
Jeg kan faktisk benytte meg av det samme, hvis jeg skal på noe jeg gruer meg til eller som er tungt eller kjedelig. Jeg kan f.eks ta med meg et lite hefte med noe som inspirerer meg.
Interiør eller hageidèer.
En pose med god te, en dag det er ekstra slitsomt på jobben.
Det kan gjøre susen!
Da har jeg noe å glede meg til.
Eller jeg kan planlegge noe hyggelig å gjøre når jeg kommer hjem igjen.
 

Et lite sjal med fargerike sommerfugler er akkurat en sånn ting.
Sjalet er hengt opp i solparasollen for "freshe" opp litt.
Skape litt liv, og gi glede.
Fikk kommentarer fra andre vi reiste med, som: "du er så flink til å lage det koselig rundt deg du"!
Det er hyggelig å høre, og jeg hadde ikke nevnt til noen hvorfor sjalet hang der.
 

 
Jeg elsker å fotografere det vakre jeg ser på min vei!!
Da kan jeg ta dem frem ved senere anledninger og bare nyte synet, mimre og til
og med gjenkalle duften fra akkurat det minnet.

 
En enkel, iskald kaffe latte en deilig sommerdag kan gi meg en utrolig lykkefølelse!

 
Har jeg først funnet meg en favoritt, skal det mye til for at jeg prøver noe annet...hehe
Hvorfor risikere å kjøpe noe som ikke smaker godt. (Flirer)

 
HARMONI
 
 

fredag 26. juli 2013

Høysensitiv og ferie

Ferietiden kan i utgangspunktet være en utfordring.
Man er sammen med andre nesten hele tiden.
I hvertfall hvis man har familie.
Vi dro på tur i skikkelig storfamilie stil i år.
I alt 12 stykker, store og små.
Må innrømme at jeg var skikkelig spent/skeptisk til
 hvordan dette ville gå. Vi snakket sammen på forhånd og ble enige om at vi måtte
kunne gjøre ting litt hver for oss og gå på stranda når det måtte passe den enkelte.
Det gikk faktisk helt strålende!
 
 
 
Jeg dro tidlig ned på stranda.
Det var bare helt utrolig nydelig å nyte stunden der nede, nesten
helt alene.

Bølgeskvulp, en god bok og iskaffe!!
Herlig!
Som høysensitiv kunne faktisk bruset fra bølgene bli litt i meste laget, til tider.
Da var det greit å ha med seg litt deilig musikk på øret.
 
Når det gjelder lyd, så la jeg merke til at jeg liksom "passet på" alle ungene på stranda.
Hvis jeg så noen som foreldrene ikke passet så godt på, klarte jeg ikke å konsentrere meg om å lese.
Bølgene var ganske robuste enkelte dager. Min mann hjalp en gutt som svømte ute på dypet.
Han hadde svelget en del vann og var veldig sliten.
Han var bare ca 10 år og mye lenger ut enn våre store barn fikk gå.
Sånne opplevelser forsterker beredskapsfølelsen som vi høysensitive ofte har i oss.
Vi er på vakt, klare for å hjelpe til, dersom noe skjer.

Men jeg vet det er viktig å skjerme oss selv fra denne beredskapen iblant.
Stenge verden litt ute, så vi kan senke skuldrene og slappe av.
Hvis ikke blir stressnivået i kroppen for høyt og nærmest kronisk.
Det kan gjøre oss syke på sikt.
En god bok og behagelig musikk på øret ble min "flukt" på stranda.
.......................
Etter at jeg fant ut at jeg var høysensitiv, har jeg blitt mye flinkere til å takle stress.
Det er så utrolig befriende å vite at man kan gjøre noe med det.
Litt skjerming, stimulering i mindre doser og tid for meg selv gjør susen!