onsdag 30. oktober 2013

Hvem er mest lykkelig?

 
En dame jeg kjenner sa at forskning hadde vist at de mest lykkelige menneskene
var de som ikke tok ting så nøye..
Jeg tenkte litt på det.
 
Lurte på om det kunne stemme?
Hva hadde de lagt til grunn for den konklusjonen?
 
Jeg som er en "nøye" person og som ofte kan føle meg skammelig lykkelig, var
jeg mindre lykkelig enn de som ikke tok så nøye på ditt og datt?
Jeg tenkte i mitt stille sinn at kanskje de var mer jevnt lykkelige?
At det lå på et litt sånn middelmådig nivå?
Jeg føler meg jo av og til så lykkelig at jeg kunne "sprekke".
At hjertet skulle hoppe ut av kroppen eller noe ;)
 
Kan lykke egentlig måles?
Hvem vet hvor mange følelser som ligger i lykke for deg, eller lykke for meg?
 
Som høysensitiv så er nok følelsene sterkere.
Både de gode og de vonde.
Men er det ikke de dårlige dagene eller opplevelsene, som gjør de gode ekstra gode?
 
En gyllen middelvei..
Er den egentlig så gyllen?
Litt filosofisk i dag :)
 
 
 
 

torsdag 17. oktober 2013

Den høysensitives glede ved å hjelpe andre


Det er så spennende å utforske mine egne handlinger og følelser nå som jeg har blitt mer
bevisst på det. Jeg har blitt flinkere til å tenke over hvorfor jeg gjør og sier ditt og datt.
Det er faktisk interessant!
 
Jeg hjelper for tiden en venn som er enormt takknemlig for hjelpen hun får.
Det gir meg en fantastisk glede å se gleden i hennes øyne!
Det har gitt meg gode dager med mye overskudd og glede.
 
Det har faktisk gitt meg så mye glede og overskudd at jeg har tenkt "wow" jeg blir jo
ikke sliten av dette. Det er bare til dels sant. Jeg har ikke blitt like sliten som ved mye
annet, som er mindre energikrevende. Men jeg kjenner også at jeg bruker mye
tankevirksomhet for å løse ting for henne, og det er nok det som er energityven.
Fordi hjernen min er koblet "på" helt til hun har alt i boks.
 
Kjenner at jeg trenger en pause, for å bare fokusere på ting jeg trenger å gjøre i heimen.
Dette er jo nemlig litt innviklet. Jeg må ha det ryddig rundt meg for å trives og ha overskudd
til annet. Dette høres kanskje rotete ut for "ikke-fult-så-sensitive", men jeg tror mine
likesinnede forstår.
 
Så nå har jeg tenkt til å være litt snill med meg selv, før jeg gjør en innsats for henne på ny.
Blir spennende å se om jeg klarer å koble ut litt.
 
Hvordan jeg merket at jeg trengte litt "meg-tid":
* Jeg ble ukonsentrert (har for mye å tenke på)
* Det blir rotete rundt meg (er for lite effektiv, har for mye å tenke på)
* Sliten, verker i kroppen
* Virrer rundt og husker ikke hva jeg skal gjøre