Høysensitiv og ferie

Ferietiden kan i utgangspunktet være en utfordring.

Man er sammen med andre nesten hele tiden.

I hvertfall hvis man har familie.

Vi dro på tur i skikkelig storfamilie stil i år.

I alt 12 stykker, store og små.

Må innrømme at jeg var skikkelig spent/skeptisk til

 hvordan dette ville gå. Vi snakket sammen på forhånd og ble enige om at vi måtte

kunne gjøre ting litt hver for oss og gå på stranda når det måtte passe den enkelte.

Det gikk faktisk helt strålende!

 

 

 

Jeg dro tidlig ned på stranda.

Det var bare helt utrolig nydelig å nyte stunden der nede, nesten

helt alene.

Bølgeskvulp, en god bok og iskaffe!!

Herlig!

Som høysensitiv kunne faktisk bruset fra bølgene bli litt i meste laget, til tider.

Da var det greit å ha med seg litt deilig musikk på øret.

 

Når det gjelder lyd, så la jeg merke til at jeg liksom "passet på" alle ungene på stranda.

Hvis jeg så noen som foreldrene ikke passet så godt på, klarte jeg ikke å konsentrere meg om å lese.

Bølgene var ganske robuste enkelte dager. Min mann hjalp en gutt som svømte ute på dypet.

Han hadde svelget en del vann og var veldig sliten.

Han var bare ca 10 år og mye lenger ut enn våre store barn fikk gå.

Sånne opplevelser forsterker beredskapsfølelsen som vi høysensitive ofte har i oss.

Vi er på vakt, klare for å hjelpe til, dersom noe skjer.

Men jeg vet det er viktig å skjerme oss selv fra denne beredskapen iblant.

Stenge verden litt ute, så vi kan senke skuldrene og slappe av.

Hvis ikke blir stressnivået i kroppen for høyt og nærmest kronisk.

Det kan gjøre oss syke på sikt.

En god bok og behagelig musikk på øret ble min "flukt" på stranda.

.......................

Etter at jeg fant ut at jeg var høysensitiv, har jeg blitt mye flinkere til å takle stress.

Det er så utrolig befriende å vite at man kan gjøre noe med det.

Litt skjerming, stimulering i mindre doser og tid for meg selv gjør susen!