Selv om jeg helst ikke vil innrømme det, så er det vel bare å krype til korset.
Hvorfor må man hele tiden ha alt under kontroll?
Jeg mener ikke kontroll, som i kontroll over et annet menneske!!
Men over situasjoner.
Spesielt på de områdene som jeg har ansvaret.
Jo..
Jeg har funnet ut hvorfor jeg er sånn.
Jeg er jo livredd for å gjøre feil. Derfor bestreber jeg å ha alt under kontroll.
Tror kanskje at flere av oss som er høysensitive, har en trang til perfeksjon.
Mest i forhold til oss selv.
Hvis jeg ikke gjør ting helhjertet og sluntrer unna med noe, så gnager samvittigheten meg.
Derfor kan jeg like gjerne gjøre ting ordentlig med en gang.
Det samme hvis jeg gjør en feil.
Selv om det å feile er menneskelig.
Jeg er nok en ganske streng "sjef " for meg selv.
Merkelig, siden man har så stor empati og medfølelse med andre.
Jeg planlegger også veldig mye.
Almanakken er min "beste venn".
Liker å vite hva som skal skje de neste dagene.
Forbereder meg ikke bare fysisk, men mentalt.
For mye på planen = overstimulert!
Bare å se det i boka, kan gjøre meg stressa.
Det er viktig for meg å gjøre plass til litt ro innimellom aktivitetene.
Ellers kan jeg bli ganske så ugrei å ha med å gjøre.
Når jeg er overstimulert/stresset kan jeg være:
* lettirritert * bråsint * et surrehue, som virrer rundt meg selv * fjern * jeg detter ut av samtaler (veldig flaut, da jeg virker veldig interessert i hva folk sier, men har ikke fått med meg et plukk) * veldig sliten * sårbar * føle at jeg kommer til å klappe sammen * må sukke, for å få nok luft * kjenne litt på panikkfølelsen m.m.
...............
Det er så deilig å vite hva som hjelper, nå etter at jeg fant ut at jeg var en HSP.
Litt ro og fred og tid til å tenke, er alt som trengs.
Ansvar og oppgaver som blir kastet på meg, kan virke overveldende!
Men hvis jeg får litt tid til å bearbeide det, så fikser jeg det, som regel.
.......
Ja, jeg må ha orden og vite hva jeg skal gjøre.
Jeg skriver ned ting jeg må huske.
Kontrollfrik?
Kanskje.
Men bare fordi jeg ønsker å gjøre mitt beste.
